Natt til i går sov jeg urolig og dårlig. Kanske ubevisst fordi jeg hadde lagt merke til at Emma hadde en ekkel hoste før hun sovnet.
Kl 04.00 våknet jeg. Emma ligger i sengen vår på grunn av operasjon av mandler og polypper for snart 14 dager siden.
Puten hennes var full av blod og det rant blod ut av nesen og munnen. Akkurat det jeg hadde hørt skrekkhistorier om og det jeg fryktet, nå som jeg tenkte at dette hadde jo gått bra..
Jeg spratt opp og ringte 113. Glenn sjekket pusten hennes og fikk kontakt med henne. Hun var jo sløv og apatisk, men det er jo ikke så rart klokken 4 om natten.
Det kom ambulanse til oss og vi ble kjørt til sykehuset. Det virket som om Emma sluttet å blø av seg selv før vi kom til sykehuset.
Det er likevel vanskelig å vite hvor mye hun har blødd, for det kan jo svelges unna når sårene sitter i halsen.
Heldigvis fikk vi konstantert på sykehuset at blødningen hadde stanset og Emma var i fin form. Men vi måtte være der til observasjon i et døgn. Det var bare deilig syntes jeg. Emma stortrivdes på barneavdelingen og raste rundt på sparkesykkel i korridorene.. (Forøvrig et ganske deprimerende sted å være for en som er voksen..)
Nå er vi hjemme igjen og alt står bra til. Vi slapp fra det med skrekken, og jeg er lykkelig for det.
Da jeg sjekket mailen når vi kom hjem, fikk jeg en hyggelig overraskelse.
Og det var ikke hvilken som helst premie helller!! Denne vakre gamle trebakken var premien!
Det lyste veldig opp på en tung dag!
Den gleder jeg meg veldig til å få i posten! Tusen hjertelig takk, snille Jeanine!
Nå ser vi frem til en deilig sommerferie sammen! Bare to arbeidsdager til for min del, så bærer det av sted til det blide sørland!
.jpg)
