Da vår lille prinsesse endelig bestemte seg for å komme til verden, bestemte hun seg for å komme i rekordfart!
Jeg begynte så vidt å kjenne litt murringer i kroppen sånn ved 22 tiden onsdag kveld.
Vi fant ut at det var greit å vekke Emma og levere henne til mormor og bestefar som skulle passe henne.
Vi dro hjemmenifra ca kl 23.00 og leverte Emma hos mamma. Etter vi hadde vært der sa jeg til Glenn at riene er ikke så sterke og jeg er så inmari trøtt, så vi drar hjem, så forsøker jeg å ta en paracet og sove litt før vi drar på sykehuset.
Da vi kom hjem la jeg meg for å prve å sove litt, men det gikk ikke. Jeg sto opp og prøvde å strikke litt.
( !!!!DET ENDELIGE BEVISET PÅ AT JEG ER (strikke)GAL!!! ) Jeg syntes nemlig at riene forsvant litt når jeg tenkte på noe annet
Til slutt fant jeg ut at jeg bare ble rastløs av å gå hjemme, så vi bestemte oss for å reise til klinikken. Riene var fremdeles ikke så mye verre enn vonde mens-smerter, så jeg var litt redd for å bli sendt hjem igjen.
Kl 02.20 parkerte vi på Ullevål sykehus. Vi gikk opp og møtte jordmødrene som var på jobb. Fordi jeg fødte på Abc (Alternative Birth Center) var det kun to jordødre på jobb og kun jeg som skulle føde.
De hadde allerede tappet vann i badekaret til meg. Men jeg synes riene hadde sluttet og var nesten litt flau fordi vi hadde kommet så tidlig. Jeg ble forsikret om at det var vanlig at riene gav seg litt i det man ankommer. Men vi fikk et flott føderom med dobbeltseng, så vi kunne bare bli og legge oss ned for å slappe av om vi ønsket det. Jeg sa at jeg ville forsøke å få meg en liten høneblund. Glenn gikk rundt og ryddet på plass litt saker og installerte oss.
Når jeg la meg i sengen kom første rie etter vi hadde kommet på sykehuset .Den var merkbart kraftigere. Da gikk også vannet.
"Ojsann, her skjer det visst ting likevel", sa jordmor.
Jeg ble sjekket -4 cm åpning, ikke allverdens det..
"Og jeg som var så klar for en liten blund før stormen, sa jeg"
Jeg fikk av meg våte klær og kom meg opp av senga. Jeg tenkte jeg skulle forsøke å gå litt rundt gjennom de neste riene, for tyngdekraften virker fint på å få babyen nedover. Dessuten hjelper det med bevegelse i bekkenet. Etter et par rier til som var vanvittig voldsomme, kom pressriene.
"Nei, nei, nei..dette er alt for tidlig tenkte jeg" Jeg hadde bare 4 cm åpning for 5 min siden, da vannet gikk.
Men pressriene var så sterke at det var helt umulig å la være å presse.
Det var nesten umulig å komme seg opp i badekaret (som heldigvis var ferdigtappet) Riene kom uten mellomrom og de gjorde inni %#**&%**vondt.
Det var en helt sinnsyk opplevelse. Så mye smerter at forrige fødsel framsto som en aromaterapitime (nå tok jeg i litt -ang forrrige fødsel alså)
Redd ble jeg også. Heldigvis beholdt vår fantastiske og erfarne jordmor roen. "Det går for fort, men det går bra "sa hun med rolig stemme.
Jeg tror jeg oppførte meg som et fanget og torturert dyr....jeg merket at jeg glefset etter hendene til Glenn. Heldigvis fikk han dem unna, ellers hadde han nok manglet en finger eller to i dag. Han stappet et håndkle inn i munnen min i stedet.
(Fødestillingen jeg fant best kalles også "firefots" -stående på kne med hendene på badekarkanten, sammen likningen med et dyr ble faktisk litt slående når vi snakket om det etterpå..)
Plutselig kjente jeg at hodet kom. Jeg tok bort hendene til jordmoren og prøvde faktisk å dytte det opp igjen, for det sprengte så fælt.
Neste rie og jeg kjente at hele kroppen kom. Oh lykke. Glenn skjønte ingen ting -en baby kom seglende i vannet!
Det gikk ca 15 minutter fra vannet gikk til babyen var ute. Jeg følte som jag hadde vært 10 timer på afterski -stemmebåndene var tynnslitte etter litt forsitig klynking...(Ikke akkurat....Løvenes konge-that`s me)
At jeg er like hel og i fin form er et under!
At vi har fått en velskapt liten jente til er et mirakel!
Jeg er så takknemlig!
En drøy opplevelse, men i ettertid så utrolig fint å ha opplevet en fødsel totalt upåvirket av medikamenter.
Oppfølgingen fra ABC har vært helt enestående. "Hei det er Glenn" kan vi ringe og si, og de vet hvem vi er.
Prinsessa vår veide 3460 gram og var 49 cm stor. Hver eneste millimeter av henne er perfekt.
Stolte, stolte storesøster kom på besøk!
Verdens lykkeligste mamma!
Nå er vi hjemme igjen og skal finne oss til rette i en hverdag med vår familie på fire, med blant annet barne TV-titting som her...





































