Anettes hus tar opp et viktig tema i dag, nemlig barn på nett.
Dette er et tema som jeg blant annet har fått noen spørsmål om og som jeg har tenkt mye på.
Jeg legger ut en del bilder av Emma, men det er ikke ukritisk og uten tanke.
For all del, tingene Anettes hus tar opp er vikige, og rådene blant annet fra Kripos er vitige å ha et bevisst forhold til.
Men jeg tror risikoen ved bloggebilder er overvurdert og ensidig kritisert, det er i alle fall viktig å se saken fra flere sider. (Noen mener jo nesten det er barnemishandling å være så stolt av barna sine at man vil vise bilder)
- For det første flyter nettet over av bilder og det kommer ikke til å bli mindre. Sjansen for at akkurat ditt barn blir valgt ut er like liten som at det blir valgt ut på gata.
- Hva med barn som er programledere i barneTV, barn som er skuespillere (mange er nakne på film) Lano-ungen, mulighetene for en pedofil å henge seg opp i et barn og finne ut navnet er enorme.
- Skattelistene- barn av folk med mye penger -en riskiko for kidnapping.
- Barnet ditt kommer til å ha en facebookprofil, chatte og eksponeres på nettet. Vet ikke hvem som takler ting best -erfarne eller nybegynnere.
- Idrettslag -mange pedofile søker jobber som idrettsrenere og ledere (Og de klarer å bli det, det vet jeg)
Risikoene bugner for barna våre, men vi kan jo ikke holde dem inne...
F
or meg er det ikke riktig å la min livsutfoldelse knebles av onde mennesker i verden.
Først og fremst synes jeg det er viktig at vi som foreldre har en bevisst tanke på hva vi gjør -dette gjelder jo alt vi gjør med barna våre -vi former jo liv i stor grad, en av livets viktigste oppgaver.
Men jeg har en kjepphest i livet som er:
Man kan ikke slutte å leve av frykt for å dø.
Med dette mener jeg at
man kan ikke slutte å gjøre alle ting man gleder seg over og koser seg med fordi det i en eller annen verstefallsteori kan gå galt.
Her har vi alle forskjellige grenser -både for oss selv og barna. Foreldrenes personlighet og risikovillighet vil alltid påvirke barnas liv og personlighet.
Noen foreldre lar barna gå med hjelm, redningsvest, kuldekrem og tannbeskytter og sikrer alle tenkelige og utenkelige farer i huset. Andre lar humla suse..
Vi burde i alle fall aldri ta med barna i bilen, hvis vi skal tenke verstefallsteori til en hver tid. Her er risikoen for tragedie størst.
Det jeg mener er at alt er en form for kalkulert risiko -å kjøre bil er en stor risiko og å legge ut bilder av barna på nettet finnes det også en risiko med.
Så må man kanskje vurdere nødvendigheten av de tingene man velger å gjøre opp mot risikoen.
Men for meg er det ikke bare disse to faktorene som spiller inn når jeg gjør valg i mitt liv, eller mitt barns liv.
Viktige faktorer for meg er "er det gøy, gir det utvikling, er det koselig, gir det læring, er det spennende, gir det mestringsfølelese, gir det selvtillit?"
Jeg mener at det er ikke bare de tingene som er livsnødvendige som er nødvendige for et godt liv. (Derav man kan ikke slutte å leve av frykt for å dø) Dersom man bare skulle ta risikoen ved å gjøre de tingene man MÅ gjøre -ville det i hvert fall for meg bli et intetsigende liv.
I mitt liv akkurat nå, er bloggen en av de tingene som gir glede i livet mitt. Jeg får uttalt meg om ting jeg vi fortelle (speakers corner), jeg får vist fram ting jeg er stolt av -hjemmet mitt, ting jeg lager og familien min, jeg får et "puff i ræva" til å få ting gjort, jeg tjener litt penger, jeg lærer meg masse om data, internet og fotoredigering.
Dette hadde jeg ikke lært meg uten bloggen. Dette har eksistert i mange år og jeg har ikke hatt interressen. Nå har jeg det på grunn av bloggen. En ny horisont som jeg kan veilede min datter i.
I tillegg er det koselig for blant annet besteforeldre (Pappan min jobber i Afganistan) å følge med i livet vårt.
Det er meget forskjellig for foreldre hva som føles som riktig risikonovå i forhold til barna sine. Noen tar de med på jordomseling -en risiko, men en fantastisk opplevelse og personlighetsbygging i motsetning til en "trygg" dag foran TV`n.
Barna skal ut i livet og vi som foreldre prøver å gi dem best mulig grunnlag, når det gjelder ballast, oppdragelse, opplevelser og selvfølelse. Om det er den vågale linjen, den forsiktige linjen eller noe et sted midt i mellom, vil vi aldri vite på forhånd hva som er best. Og forskjellige "linjer" vil være forskjellig for forskjellige barn.
Jeg tror noen barn oppdras til en offerrolle også, ved å fokusere for mye på farer i livet.
Pedofile har god trening i å "spotte" barna med lav selvtillit.
Jeg vil førsøke blant annet å oppdra min datter til å være uredd og ha bein i nesa, men samtidig klok, kritisk og oppegående. Stole på egen vurderingsevne!
Jeg vil lære henne og gå foran med et godt eksempel på at vi krever vår rett til å leve livet slik det føles bra for oss. Gjøre gode ting, morsomme ting, spennende ting.
Det er tross alt et stort overtall av oss gode mennesker med gode hensikter!
Jeg vil ikke la meg kneble fra å gjøre noe jeg synes er gøy. I hvert fall ikke hvis jeg har vurdert og funnet risikoen akseptabel. "Gøy" kan kanskje høres naivt, enkelt og selvopptatt ut, men jeg tror ikke man skal undervurdere det.
Men for all del -ikke misforstå meg og tro at jeg er av den helt ukritiske typen ang. barn på nett. -
Jeg har bare funnet min balanse mellom risiko og livsglede, kanskje til tider litt mer uredd enn mange andre.
Så skal vi takle problemer sammen hvis de kommer. Forhåpentligvis med en god ballast for å klare det.
Dette var min mening om
hva som er riktig for meg. Det viktigste er at folk følger sin egen overbevisning og sunne fornuft.
Forhåndsregler jeg tar:
- Det er lite knytninger mellom mitt virkelige navn og vår adresse og bloggen.
- Jeg sjekker alle følgere av bloggen -samtlige har en interørblogg selv.
- Jeg får daglig mail med hvilke ip-adresser som har været innom bloggen, hvor de kommer fra (søkeside) og søkeord. Er søkeodet "søt mindreårig jente" ville klokkenene ringe og innlegg/ blogg slettes.
- Bloggen /innlegg kan slettes.
- Bildene jeg legger ut blir vurdert før de legges ut.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.JPG)
